Stilleste gutt på sovesal 1 Lyrics

Lillebjørn Nilsen - Stilleste gutt på sovesal 1

Husker du den gangen da vi gikk på folkeskolen,
da sommer'n det var feri'koloni?
Vi møtte opp på Møllergata, fikk en lapp rundt halsen med
navnet og hvor lenge vi sku' bli.
Opptil åtte uker var vårt tilbud fra kommunen -
og selvsagt måtte vi bli tida ut.
Så stovi derog stamma mens vi tok farvel med mamma. Den
eneste jeg kjente der var Knut.

På Møllergata skole ble vi tellt og delt i grupper, som
marsjerte ned til Østban' for å dra.
Jeg følte meg så ensom da jeg så at Knut var borte: en
kompis hadde vært så fint å ha.

Det var ingen som jeg kjente da
jeg kom om bord i toget, så
jeg satt der uten noen ting å si.
Med trillrund skalle som var klippt en gang for alle på vei
til sommer'ns feri'koloni.

Ingen visste hvor vi skulle, noen gjetta og funderte, noen
hadde vært på mange plasser før.
Det var Brusetkollen, Eilert Sundt og Wergeland og Tangen
og visstnok flere steder lengre sør.
Jeg titta ut fra toget, det ble slutt pa hus og gater: det var
trær og vann og grønt og sikkert bra.

Jeg satt der nok så stille for jeg syns det var litt ille å bliLillebjørn Nilsen - Stilleste gutt på sovesal 1 - http://motolyrics.com/lillebjorn-nilsen/stilleste-gutt-pa-sovesal-1-lyrics.html
sendt avgårde hjemmefra.

Omsider var vi framme på or'ntlig bondelandet. Og en
kraftig voksen stemme ropte: «Hør!»
Så kom det fram en mann som kallte seg for «onken, men
ingen av oss kjent'n ifra før.

«det var på Capri jeg.så henne komme» sang onkel, og etter' n
to og to marsjerte vi.
Kan tro vi var et syn: førti gutter ifra by'n på vei
til or'ntlig feri'koloni.

Jeg skulle vel fortelle noe spennende som skjedde, men
stort sett var det fotball og mat.
Men jeg husker ganske godt at ,li reiste hjem igjen og
mamma fikk se sommern's resultat:

jeg hadde lang fin lugg og fine bolle kinner,
hadde vrikka foten som seg hør og bør,
hadde fått no' n nye venner hadde felt no'n flere tenner, men
ellers var jeg akkurat som før ..

Det er lagd så mange sanger om å ha det gøy på landet,
denne handla om a lengte hjem.
Jeg husker noen kuer - kanskje enda flere fluer, men det
va'kke noe spennende ved dem.
Nå mange år etter kan jeg kikke opp på veggen på et
minne som jeg enna har igjen:
diplomet som jeg fikk har en enkel symbolikk:
«Stilleste gutt pa Sovesal 1.»